Etter å nylig ha lest en bok av den myrdede russiske journalisten Anna Politkovskaja, ser jeg på de siste dager begivenheter fra en annen synsvinkel enn jeg hadde gjor for noen år siden.
Selvmordsangrepet på Moskva Domodedovo har skapt overskrifter de siste par dagene, føyer seg til en lang rekke bestialiteter som begås med en eller annen ideologisk og/eller politisk kamp i bakgrunn. Som tv-seere blir vi konfrontert med sterke bilder som vekker ubehag. Hos mange av oss utløser det en umiddelbar empatisk reaksjon, og vi tenker på de omkomne så vel som de pårørende.
Det som derimot ofte unnslipper vår oppmerksomhet er de langsiktige og minst like grusomme følger som både representanter for de etniske minoriteter i Russland og den sivile befolkningen i f.eks. Tsjetsjenia kunne fortelle en del om. For hvert selvmordsangrep styrkes nemlig det ideologiske grunnlaget myndighetene i Russland har for å føre en hard og nådeløs politikk mot f.eks. Det tsjetsjenske folket. For hvert selvmordsangrep griper fremmedfiendtligheten i Russland om seg.